Polhavstoktet GoNorth: Nå utforskes den nye norske polhavssokkelen
I midten av oktober la isbryteren «RV Kronprins Haakon» fra kai i Longyearbyen med kurs for Nansen-bassenget nord for Svalbard med 35 forskere fra 13 institusjoner om bord. Dermed er det norske polhavsprogrammet GoNorth i gang.
Med Norges første isbryter som base, seilte polhavstoktet GoNorth nordover fra Svalbard 15. oktober, etter flere år med planlegging. Om bord befinner 35 forskere, teknikere og studenter seg, som skal jobbe for å økt kunnskap om Norges nordligste farvann.
Toktet følger FNs kontinentalsokkelkommisjon som i 2009 støttet Norges krav om en utvidet sokkel i nord. Is og utfordrende forhold har gjort det vanskelig å samle data nord for Svalbard, derfor er den nye sokkelen foreløpig ukjent og kunnskapen rundt den er lav.
Toktets oppgave er først og fremst å samle data for å svare på flere spørsmål, som hvordan polbassenget har åpnet seg gjennom de siste 50 millioner årene og hvordan Golfstrømmen fant veien inn i Polhavet.
– Vi er også opptatte av endringene som langsomt og kontinuerlig finner sted i og langs midthavsryggen vest og nord for Svalbard. Finnes det for eksempel mineralforekomster der? sier Gunnar Sand, som er prosjektdirektør i forskningsinstituttet Sintef, som er prosjektledere for toktet.
Klimaendringer
GoNorth skal også samle inn informasjon om klimaet og hvordan det har endret seg gjennom tidsaldrene. 50 millioner år tilbake, for eksempel, var temperaturen i Arktis en helt annen enn nå. På Svalbard finnes blant annet rester av frodig skog og kullgruvene forteller en historie om et tropisk klima.
– I sedimentene på havbunnen finner vi klimaarkivet fra alle disse årene. GoNorth vil gi vitenskapen og publikum innsyn i denne "databasen", som vil hjelpe oss å sette dagens klimaendringer i et historisk perspektiv, forklarer Sand og kaller operasjonen for «ganske så eksotisk».
Å vite hvor mye is det var i Arktis under historiske klimaforhold, vil bidra til bedre forståelse av fremtiden. Forskere fra Norce vil bruke gammelt arvestoff lagret i sedimenter på havbunnen for å kalkulere scenarioer, noe som aldri blitt gjort før.
Med den nye sokkelen følger også et forvaltningsansvar for vannsøylen over, og GoNorth skal blant annet studere havstrømmer og biologiske prosesser i Polhavet.
– Vi vil studere ulike miljøutfordringer, men også kartlegge havisens egenskaper og hvilke konsekvenser det har for økosystemene at havisen smelter, sier Sand.
Det samles også inn miljøprøver fra vannoverflaten for å se etter rester av alt fra mikroplast til skjønnhetsprodukter, og hvor dette kommer fra.
Fjernstyrt
Toktet skal samle data fra undergrunnen gjennom seismiske undersøkelser ved bruk av selvkjørende farkoster til prøvetaking. En fjernstyrt undervannsfarkost fra Jebsen-senteret for dyphavsforskning ved Universitetet i Bergen er om bord, og testes i isfylte i farvann for første gang.
Også til studiene i vannsøylen blir det tatt i bruk mye ny teknologi.
GoNorths forskningsprogram faller sammen med det norske formannskapet i Arktisk råd i 2023 til 2025, hvor internasjonalt samarbeid om kunnskapsbygging vil være et sentralt tema.
Selve operasjonen er ganske eksotisk
Framover
I Hurdalsplattformen skrev regjeringen at den vil bidra til mer kunnskap og videre kartlegging av havsokkelen lengst mot nord. Regjeringen fulgte opp med bevilgninger til GoNorth over statsbudsjettet for 2022. I tillegg kommer forskningsmidler fra Forskningsrådet og EU.
Prosjektet har vært under planlegging i fem år og samler 13 universiteter og forskningsinstitutter til innsamlingen av data fra Polhavet. Utdanning er også en del av programmet og en av samarbeidspartnerne er Norsk utenrikspolitisk institutt.
Toktet i 2022 er det første av tre, og skal utforske områdene nord for Svalbard og inn i Nansenbassenget. Senere skal isbryteren gå dypere inn i Polhavet.
I 2023 planlegges et to-skips tokt sammen med tyske forskningsmiljøer, der målet er Gakkelryggen, halvveis mot Nordpolen sett fra Svalbard. Den tyske isbryteren Polarstern vil benyttes sammen med RV Kronprins Haakon. Toktet får etter planen tildelt støtte i statsbudsjettet for 2023.
I 2024 flytter GoNorth oppmerksomheten mot havområdene mellom Svalbard og nordkysten av Grønland, og videre mot kanadiske Ellesmere Island. Også dette vil være en to-skips operasjon, på grunn av krevende isforhold. Partnere vil være svenske og danske forskningsmiljøer.
Partnere i GoNorth er:
- UiT Norges arktiske universitet
- Universitet i Bergen
- Universitetet i Oslo
- Universitetssenteret på Svalbard
- Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
- Akvaplan-niva
- Norges geologiske undersøkelse
- Nansensenteret
- Norce
- Norsk utenrikspolitisk institutt
- Norsk polarinstitutt
- Sintef
- Norsar
High North News fortsetter å følge toktet med oppdateringer, bilder og film etter hvert som det seiler lengre inn i Polhavet.
Kontinentalsokkelkommisjonen:
Kommisjonen for kontinentalsokkelens yttergrenser ble nedsatt av FN for å legge til rette for Havrettstraktatens iverksetting når det gjelder etablering av kontinentalsokkelens yttergrenser utover 200 nautiske mil fra grunnlinjen.
I følge Havrettstraktaten skal kyststatene etablere yttergrensene etter kommisjonens anbefalinger.
Kommisjonen skal ikke legge føringer for grensedragninger mellom nabostater.
Norges kontinentalsokkel strekker seg utover 200-milsgrensen i Norskehavet - eller i «Smutthavet» - mellom fastlandet og Jan Mayen, i Nansenbassenget i Polhavet nord for Svalbard og i «Smutthullet» på grensen mot Russland i Barentshavet.
Kommisjonen består av 21 geologer, geofysikere og hydrologer som skal vurdere den vitenskapelige og tekniske holdbarheten av kyststatens data.
Kontinentalsokkelkommisjonens arbeid vil avsluttes i 2030.
Kilde: Regjeringen
Den norske kontinentalsokkelen:
Den undersjøiske forlengelsen av landmassen ut til de store havdyp.
Underlagt kyststatens nasjonale myndighet.
De store havdyp er derimot internasjonalt område.
Kyststaten har enerett til undersøkelser av og utnyttelse av både de levende og ikke-levende ressursene på kontinentalsokkelen.
Kyststaten har en plikt til å ivareta miljøet på kontinentalsokkelen.
Kyststaten har en plikt til å la andre stater bruke sokkelen for visse formål, for eksempel til legging av rørledninger og kabler.
Kilde: Regjeringen